Mandag 4. desember
I dag har jeg og Maha vært med hele femte trinn på tur til Indoor Jerez. Det er en plass hvor man kan spille fotball, stå på rulleskøyter, danse og synge karaoke i et rom med discolys og holde på med stafettleker. Klassene ble delt opp i fire grupper hvor en gruppe skulle delta på en aktivitet i omtrent 45 minutter, altså 45 minutter rulleskøyter, deretter 45 minutter fotball osv. Jeg og Maha gikk på rulleskøyter sammen med første gruppen og etter det gikk vi å satt oss litt sammen med lærerne som var med. I Norge er det vanlig at lærerne deltar i aktiviteter sammen med barna, ihvertfall at man er sammen med de å ser på om man ikke deltar. Men her satt lærerne inne på kafeen i hallen og spiste frokost. Vi satt sammen med de og spiste litt frokost før vi gikk ut å var sammen med barna igjen. Etter to aktiviteter var det lunsjpause, og etter lunsjen ble vi med en gruppe på disco. Der var de inne i et eget rom hvor de danset til musikk sammen med en av de som jobbet der. Han ordnet felles danser og lærte de noen dansetrinn før det ble mulighet til å synge karaoke. De fikk da to mikrofoner hvor de kunne synge og teksten kom opp på en stor skjerm foran de, og det var stas for de fleste. Siste økt ble jeg med en gruppe på stafettleker hvor vi hadde to stafetter og deretter spilte kanonball. Jeg ble selvfølgelig den personen alle skulle prøve å treffe, men det var bare gøy! Vi dro tilbake til skolen, pratet litt om hva de syntes om dagen før klokken ble to og det var tid for å dra hjem. Etter jobb skrev jeg litt på bloggen og spiste litt før jeg og Maha begynte å bake cupcakes som hun skal dele ut til barna i klassen hennes i morgen. Vi har veldig lite utstyr i leiligheten så vi kjøpte bare en pakke med cupcakemiks på Mercadona. Det ble ikke nok cupcakes så vi dro på mercadona for å kjøpe en pakke til med cupcakemiks og lagde de også. Vi pyntet de og gjorde de klar til morgendagen før vi satte oss ned for å skrive kort til klassene vi jobber i. Jeg har igjen mye brunost og to plater melkesjokolade, så jeg tenker å ta med de på jobb i morgen slik at barna kan få smake. Jeg laget meg litt middag, og forberedte lunsj til morgendagen før jeg gjorde ferdig kortet. Det ble veldig sent, så jeg gikk å la meg når jeg endelig var ferdig.
Tirsdag 5. desember
I dag var siste arbeidsdag og jeg kan ikke fatte hvor tre måneder har blitt av! Dagen i dag og hvor jeg skal være styrte jeg litt selv siden det er siste dagen og jeg skal innom seks forskjellige klasser for å si hade. Jeg startet dagen sammen med femåringene og var sammen med de før jeg og Maha gikk for å gjøre siste finish på kortene vi har laget til klassene. Etter det gikk jeg inn til 5B for å la de få smake på brunost og melkesjokolade fra Freia. De elsket melkesjokoladen men brunost var det delte meninger om! Omtrent 6 av 25 elever syns det var greit å spise, men kun én elev spurte om å få smake mer. Etterpå var det lunsjpause, og etter lunsjen gikk jeg inn til 5 años for å dele ut melkesjokolade og brunost. De elsket melkesjokoladen alle sammen, men brunosten var så som så. Det var veldig morsomt å se reaksjonene deres når de smakte brunosten, for omtrent syv av barna likte den godt (det er 25 elever i klassen), noen ville ikke smake på, noen spyttet den ut med en gang og en av jentene tvang den i seg sammen med vann og med en grimase man ikke kan gjøre annet enn å le av. De var veldig glade for å smake på norsk mat, og spurte om jeg ikke kunne sende mer sjokolade i posten til de, da flere spurte om de ikke fikk en bit til. Jeg fikk en gave fra klassen som var et hefte med et bilde av hele klassen, meg og Toñi (læreren) fra halloween og alle barna hadde tegnet en tegning som lå der i tillegg til en hilsen. Jeg fikk også en liten notatbok og en penn, hvor Toñi hadde skrevet en liten hilsen på første siden. Og den fineste og mest rørende gaven var et krus hvor navnet til alle barna var skrevet på med deres egen håndskrift. Da ble jeg veldig rørt og det ble tungt å holde tårene tilbake for jeg kommer til å savne barna så utrolig mye! Deretter gikk turen til 1A for å si hadet, så inn til 2A, deretter til 2B og jeg avsluttet i 5B. Femteklassingene hadde laget et stort kort med bilde av det norske og det spanske flagget som holdt hender, en hilsen fra Elena (læreren deres), en egen hilsen med underskrift fra alle elevene og en stor tegning av meg. Jeg som er så følsom ble selvfølgelig rørt og noen tårer ble det. Jeg fikk også to kort og et krus med det spanske flagget på fra en av jentene i klassen. Hun hadde skrevet et kort på norsk og det andre på både norsk og spansk og det rørte meg virkelig. Fikk også tre ark med tekst på fra to jenter hvor det også var skrevet på spansk først og deretter på norsk. Elena hadde også kjøpt en gave til meg og jeg slet med å holde tårene tilbake til slutt. Da det var tid for å si hade ble det enda tyngre da noen av elevene begynte å gråte. Det viser hvor fort man blir knyttet til enkelte personer med tanke på at jeg kun har vært sammen med den klassen i tre uker. Jeg vil savne de så utrolig mye, og vet at jeg må tilbake på besøk. Enkelte av guttene ville ikke la meg dra så de sperret døra og ene gutten i klassen hoppet på ryggen min og ropte "Voy a Noruega!" som betyr jeg skal til Norge. Jeg fikk tilslutt gå etter vi fikk tatt et siste gruppebilde sammen, og jeg gikk da til 5 años for å følge de ut siden klokken var 13:55. Det var tøft å si hadet til barna for de har jeg jo vært med hver dag i over en måned. Jeg fikk en klem av de alle før de gikk til foreldrene sine. En av femåringene var broren til en av guttene i 5B så han ventet utenfor gjerdet på skolen. Han så meg og ropte på meg, så når alle barna var hentet av foreldrene gikk jeg på utsiden av gjerdet for å si hadet en siste gang til brødrene. Pappaen deres var der sammen med de så han spurte om han ikke kunne få ta et bilde av oss, noe som er utrolig koselig. Deretter gikk vi inn for å skrive oss ut, hente tingene våre og dra hjem. Vi skulle skrive oss ut, men da kom alle ansatte på skolen inn på personalrommet. De hadde ordnet en gave til meg og Maha, og da klarte jeg ikke å holde tårene lenger for da gikk det virkelig opp for meg at vi var ferdige med praksisen her. Vi fikk sagt hadet til alle ansatte og fikk takket så mye for at vi fikk lov til å komme her å jobbe sammen med dem og med deres elever. Da vi skulle til å gå møtte vi på noen barn som var på SFO og der var blant annet en av femåringene og to elever fra 5B og det var de to elevene jeg har hatt mest kontakt med av elevene i 5B. Det ble derfor en ekstra lang klem der og flere tårer fra oss alle tre, før vi forlot skolen for siste gang. Både jeg og Maha gråt i det vi gikk ut av porten, og det sier litt om hvor fint vi har hatt det på jobb. Vi skulle til å gå hjem da vi møtte på en av elevene til Maha sammen med mammaen hennes. De hadde ventet på oss i over en halv time for å si hadet en siste gang og for å spørre om å få tatt et bilde sammen med oss. Det var kjempesnilt og mammaen til jenta spurte om hvor vi skulle, og hun kjørte oss hjem siden hun syns det var så langt for oss å gå. Det var utrolig snilt gjort og man får en stor mestringsfølelse når foreldrene til elevene setter pris på deg. De vet jeg at jeg kommer til å fortsette å ha kontakt med når jeg reiser hjem til Norge.
Etter jobb pakket jeg litt, ryddet, støvsugde hele leiligheten, vasket alt av klær jeg har, dro en tur på butikken, så film, spiste litt mat og sovnet tidlig da jeg var utrolig sliten og trøtt.
Onsdag 6. desember
I dag sov jeg lenge, og det var utrolig godt! Jeg gikk å dusjet med en gang jeg sto opp og etter det gikk dagen med til rydding, pakking, frokost/lunsj, vasket alt av klær og vasket sengetøy. Klokka gikk fort og vi satte oss ned for å skrive et kort til Maria hvor vi alle skrev ned en hilsen til henne. Plutselig var det en halvtime igjen til vi måtte gå for å ha en siste felles middag, så vi ordnet oss før vi møtte Ylva og gikk sammen til Chiguagua. Der møtte vi Maria, Kristin, David og to av søskenbarna deres. Det var veldig koselig å møte de igjen og vi pratet mye om hva vi har opplevd mens vi har vært her, hva vi er takknemlige for å ha lært og opplevd, hva vi skal gjøre i julen og når vi kommer hjem. Etter middagen tok vi et bilde sammen med polaroid kameraet til Natalie, som vil si at bildet skrives ut fra kameraet med en gang. Det klistret vi på kortet og ga det til Maria sammen med noe norsk mat. Hun ble veldig glad for det, og det betyr mye for oss! Vi gikk deretter til Plaza del Arenal, som er en åpen plass i sentrum hvor det er en fin fontene og en karusell på sommerstid. Nå er karusellen borte og det er et juletre av lys der som man kan stå under pluss is for å stå på skøyter. Vi gikk dit for å ta noen bilder foran juletreet før vi sa hadet til Maria og barna en siste gang. Det var veldig trist å vite at det var siste gang vi ser de på en lang stund, men jeg kommer nok til å dra tilbake engang på ferie så heldigvis er det ikke siste gang jeg ser de. Jeg og Ylva gikk å så litt rundt i byen på de fine julelysene, før vi gikk hjem til leiligheten vår igjen. Der satt vi å pratet og koste oss sammen før Ylva dro hjem, og jeg gikk å la meg.
Torsdag 7. desember
Jeg sto opp rundt ni tiden for å si hadet til Marit og Maha, for de drar en dag før oss. Jeg gikk ned for å møte Marit for hun satt på cafeen rett utenfor, så jeg satt litt sammen med hun før de skulle dra. Man blir knyttet til hverandre når man er de eneste norske i en by og når man bor så tett, så det var veldig tungt å si hadet. Det gjør det litt lettere når jeg vet at jeg får se de igjen, for jeg skal dra til Oslo i mars for å dra på konsert med Marit og da blir det nok et besøk innom Maha også. Men uansett var det tungt å si hadet etter å ha tilbragt så mye tid sammen i tre måneder. Etter jeg sa hadet til de la jeg meg å sov litt igjen. Når jeg sto opp vasket jeg det siste av klær, håndduker og sengetøy før jeg støvsuget og vasket i leiligheten. Vi drar klokken 07:00 i morgen, så alt av vasking osv må være klart i dag. Dagen gikk derfor med til forberedelser til hjemreise! Jeg gikk å la meg i ni tiden, for så å stå opp igjen i natt.
Fredag 8. desember
Tid for hjemreise.. jeg sto opp klokken fem i natt for å pakke det siste i kofferten, tømme kjøleskapet og gå ut med søpla. Klokka ble fort syv og Paco, kjæresten til Maria, kom å hentet meg og Natalie for å kjøre oss til Malaga. På flyplassen ble han med oss inn til der vi sjekker inn bagasjen, før vi sa hadet til han. En utrolig hyggelig fyr som er veldig ivrig på at vi skal lære spansk, noe som vil si at det ble mye testing av spanskkunnskaper iløpet av bilturen. På flyplassen ventet vi bare en og en halv time før flyet gikk, og det var en flytur på 4 timer og 20 minutter til Stockholm hvor vi hadde fly bytte. Der ventet vi bare 40 min før vi gikk ombord på flyet til Trondheim, og da gledet vi oss utrolig mye til å komme hjem. Vi ankom Værnes litt over klokken seks, gikk gjennom taxfree, hentet bagasjen før vi kom ut i ankomsthallen. Der møtte jeg pappa og det var utrolig godt å se han igjen! Vi fikk lastet bagasjen i bilen og kjørte hjemover, noe som tar omtrent tre timer fra Værnes (inkludert ferge). Vi kjørte rett til bestemor og bestefar (de bor like ved oss) hvor mamma også var, og spiste koteletter der. Det var så godt å se alle sammen igjen og det var kjempegodt med norsk mat igjen! Etter middagen dro vi hjem, tok bagasjen ut av bilen og jeg pakket ut noe av bagasjen. Det var veldig godt å komme hjem igjen! Jeg koste meg i sofaen og drakk julebrus før jeg gikk å la meg. Gleden over å få sove i sin egen MYKE seng igjen, ja den er utrolig!
Et mer utdypende innlegg med oppsummering av hele oppholdet, samt bilder av leilighet og forskjeller i skolesystem, kultur osv kommer senere!
Her er bilder fra min siste uke i Jerez:
